hits

Neste stopp!

Frykten for fordommer

Siden det har gtt en stund siden forrige innlegg, skylder jeg dere litt innhold.

Det passer fint. For siden livet i Los Angeles har tatt slutt (i alle fall for denne gang), vil jeg gjerne fortelle litt om hva jeg har lrt av starte denne bloggen. Jeg vil ikke si at jeg var usikker p meg selv fr jeg begynte, og jeg var langt ifra sjenert. Likevel har bloggen bde gitt meg mer selvtillit, og gjort meg mye tryggere p meg selv.

opprette bloggen var nemlig noe jeg syntes var veldig skummelt. Rett og slett fordi jeg var redd. Redd for bli stemplet for noe jeg ikke er, for fordommer og represalier.

flytte til Los Angeles har alltid vrt en drm. Nr den skulle bli virkelig ville jeg dele opplevelsene mine, og fortelle om livet i denne herlige byen. Det ville penbart bli en triviell blogg. Og forhpentligvis en kilde til underholdning for leserne. Men, kunne jeg tillate meg ha en snn blogg?

Ja, hvorfor ikke? tenker du kanskje. Men for meg var det et vanskelig sprsml. Jeg var redd for ikke skrive om noe som var viktig. Som jente, som ung, som blondine, s burde jeg jo ikke bidra til skape et inntrykk av at jeg var en snn ung og enkel jlejente, som bare ville ha oppmerksomhet. Jeg burde bruke tiden og energien min p vise det som var bak fasaden. Kanskje gjorde jeg meg selv en bjrnetjeneste.

Men hvorfor skulle jeg la vre gjre noe jeg hadde lyst til fordi jeg mtte bevise at jeg ogs er reflektert og intelligent? Jeg inns at det ikke ga mening. Men ofte fles det som vi jenter m jobbe ekstra hardt for vise at vi duger til noe. Vi m kjempe aktivt mot fordommer, i mye strre grad enn menn.

Vi har alle fordommer, og det er greit nok. Det er slik vi orienterer oss i verden. Likevel m vi alltid utfordre dem, og innse at de ofte er feil. Alle oppegende mennesker skjnner nok at det ikke er noen sammenheng mellom utseendet og intelligens. Men teori er n ting. I praksis dmmer vi folk ut fra utseendet hele tiden.

Selv har jeg opplevd det mange ganger. Fra begge kjnn, men mest fra menn. Og jeg er ikke alene.  

Vi jenter blir i mye strre grad vurdert ut fra hvordan vi ser ut. Det er ikke rettferdig. Sammenlignet med andre land, er Norge svrt likestilt. Norske kvinner har mange rettigheter, vi har gode kvoteringsordninger, og lang fdselspermisjon. Men statistikken viser ikke hele bildet. Vi har fortsatt en lang vei g nr det gjelder holdninger.  

For meg handler likestilling om kunne vre seg selv -  og samtidig bli mtt med respekt. Uansett om man gir blanke i alt som handler om utseende, eller om man er ei skikkelig jlejente - som meg.

Jeg ser p meg selv som feminist, men jeg vet ikke om alle feminister aksepterer meg som feminist. Jeg er mest sannsynlig fordomsfull, men jeg opplever at feminister ofte dmmer jenter som liker ta seg bra ut. Vi br ikke kle oss i inntilsittende kjoler, bruke rd lebestift eller stiletthler.  Vi br gjerne droppe sminken, og la hret under armene gro.

Det kan knapt kalles likestilling. En slik holdning er diskriminerende. Det m vre lov vre stolt av sitt eget utseende. Vi jenter (og gutter!) m f lov pynte oss, kle oss flatterende, og vre pene - uten at folk setter oss i noen bs. Vi fortjener bli mtt med respekt, helt uavhengig av hvordan vi ser ut. 

Tilbake til bloggingen. Det er heldigvis ikke snn at alle dmmer ut fra utseendet. Og jeg hadde kanskje hengt meg litt opp i dette. Men tankene kom ikke ut av intet. De hadde rot i virkeligheten.

Nr jeg skriver siste kapittel i Los Angeles-eventyret, har jeg derfor et klart budskap. Det er muligens en klisj, men det br gjentas: Ikke dm boka p omslaget. Prv se forbi det ytre nr du mter mennesker.

Jeg har ogs en oppfordring til alle som kjenner seg igjen i frykten for fordommer. Det kanskje aller viktigste jeg lrte i lpet av tiden i Los Angeles. For meg har det vrt helt grunnleggende for ha det bra, og vre stolt av meg selv: Det vil alltid vre folk som synes du er en teit dust. S bare gi faen! 

Neste stopp

Hei og hopp fra Skottland!

N var det jammen meg p tide med en lyd fra denne kanten. Det har vrt total stillstand i bloggingen siden jeg kom hit, og det beklager jeg. Det har rett og slett tatt en del tid og energi finne seg tilrette i et nytt land, og ikke minst, begynne p en mastergrad! 

Men dette lover veldig bra. De frste tre ukene har vrt fulle av nye inntrykk, veldig sosiale, og veldig lrerike. 

Her ser dere hovedbygningen p skolen, der vi business-studentene har det meste av undervisningen vr. Den er bygget p slutten av 1400-tallet! Det er ganske imponerende. 

Jeg har mye glede meg over akkurat n. Jeg har akkurat begynt p det som kanskje blir det mest spennende ret i livet mitt s langt! 

Nr det gjelder bolig har jeg vrt veldig heldig. Jeg bor p en klassisk og ganske enkelt studenthybel. Men den er praktisk, og har uslelig beliggenhet - midt p campus! Jeg deler fellesarealer med fire andre jenter, fra Canada, Italia, USA og Skottland. Jeg fler at vi allerede har blitt gode venner. Og det vet jeg sette pris p, for det er ingen selvflge i et studentkollektiv. Men de jeg bor med er skikkelig koselige jenter. Dessuten har vi mange felles interesser, vi er jevngamle, og studerer alle p masterniv.

Og studiet har s langt levd opp til forventningene. Det er veldig hy kvalitet p undervisningen. For eksempel hadde vi forrige uke intensiv undervisning i ledelse, og da var to toppledere fra nringslivet hentet inn for sikre at vi fikk mest mulig oppdatert informasjon. Det er kult og har mye si for motivasjonen. Jeg har jo alltid likt meg ganske godt p skolen, men jeg kan virkelig ikke fordra mtte lre noe som penbart er utdatert - eller som virker veldig lite relevant for det virkelige liv. Nettopp derfor har jeg penbart valgt riktig studie n. En MBA (Master of Business Administration) som jeg n tar er en veldig yrkesrettet utdanning. 

En annen fin ting er klassen min. Vi har jo alle dratt til denne lille byen nord i Skottland for g p skole. Derfor virker alle veldig motiverte, og ikke minst pne og sosiale. Nr ingen kjenner hverandre fra fr blir det ofte et godt studentmilj (noe jeg vet veldig godt etter ha studert i lille Volda i Norge). Jeg har allerede ftt mange venner jeg vil kalle gode. Vi har liksom blitt en liten kjerne allerede. Og faktisk er ingen i denne kjernen fra sammen land. Det synes jeg er litt artig. Mine hittil beste venner kommer fra Tyskland, Thailand, Indonesia, Italia, USA og Nigeria. Men, det aller kuleste, og ikke ta dette ille opp mine kjre landsmenn, er at jeg ikke har mtt en eneste nordmann! Hehe. Det hadde selvsagt ikke vrt krise med noen andre nordmenn. Men jeg er glad det ikke er et norsk milj her. Nr jeg frst har flyttet utenlands synes jeg det er forfriskende ikke omgs folk fra den kulturen jeg har vokst opp med. Jeg tror det er sunt. Man tvinges til vre mer pen. Og man passer gjerne litt mer p hvordan man ter seg. Ikke minst blir man bedre til snakke engelsk!

N skal jeg skrive litt videre p en oppgave fr jeg legger meg. Den handler om ei skikkelig kul dame som ble toppsjef i den mannsdominerte bilbransjen, og ved hjelp av mer lagarbeid, kreativitet og enkle ml, srget for at det igjen strmmet penger inn i det konkurstruede selskapet. Snt er kult, heia, heia!

Jeg nsker alle en fortsatt fin uke. Det kommer en ny Skottland-oppdatering om f dager, s flg med! :)

I mellomtiden kan dere titte litt p disse bildene: 

Dette er frste skoledag. Da kjente jeg ingen. Men n kjenner jeg mange! :) 

Dette er inne i den gamle skolegrden. 

Nr sola skinner er det veldig pent her. Vret har stort sett vrt ganske fint, men naturligvis langt fra det jeg var vant til i Los Angeles. Men det skal jeg nok takle, jeg er tross alt fra Norge. 

Jeg elsker de gamle bygningene, men de er litt skumle ogs. Jeg synes i alle fall det er en smule nifst g her p kveldstid ...



Som dere ser i bakgrunnen her, er det trange smug mellom mange av bygningene. Noen steder gr det nesten ikke an passere hverandre! Konseptet "universell utforming" var i alle fall ikke innfrt da disse husene ble bygd. Men det er ganske sjarmerende! 

Som dere skjnner er dette en gammel skole, som samtidig er veldig moderne og oppdatert  nr det gjelder undervisningen. Videre er det mange nyere bygninger enn de dere har sett er. Universitetet har tross alt vokst en del siden 1495, da det ble grunnlagt. Foruten de gamle bygningene er biblioteket skolens stolthet. Det ble ferdigstilt i 2011, og er utvilsomt det flotteste biblioteket jeg har beskt. Dessuten ligger det cirka 20 meter fra studenthybelen min!